Talentutvikling
Mål
A-kvinner skal jevnlig nå sluttspill i mesterskap
Forsterke samspillet mellom bredde og topp
150 000 jenter i fotballen
Toppserien er en av Europas seks beste ligaer.
Innsikt og våre strategiske satsinger
Det siste tiåret har utviklingen i internasjonal kvinnefotball skutt fart, og flere nasjoner bygger profesjonelle akademier og helhetlige spillerutviklingsmodeller for jenter. Skal Norge klare å konkurrere på toppnivå, må vi videreutvikle et helhetlig talentløp for jentene, der spillerne sikres gode treningshverdager og bedre tilpasning til hver enkelt spiller.
Klubben er en svært viktig utviklingsarena for unge spillere. Det er i klubbhverdagen spilleren har sin daglige trenings- og kamparena, bygger relasjoner, identitet og tilhørighet, og der frekvens, kontinuitet og tett oppfølging muliggjør langsiktig utvikling. Likevel mener vi, spesielt i jentefotballen, at samarbeid mellom breddeklubber, Broen-klubber, toppklubber, krets og skole er essensielt for å lykkes.
Forskning viser at jentenes motivasjon til å satse og bli gode ofte undervurderes. Undersøkelsen «Jenter vil mer» viser at én av fire jenter spiller fotball for egen utvikling, mens bare én av ti foreldre og trenere tror det samme. På samme tidspunkt ser vi at noen av hovedgrunnene for at jenter slutter å spille fotball er at de er «misfornøyd med trenerne» (17 prosent) og «synes ikke jeg utvikler meg som spiller» (17 prosent).
Vår strategiske satsing i kommende periode er å utvikle en felles akademiklassifisering for spillerutvikling hos toppklubbene, med økonomiske insentiver til klubbene som tilbyr akademiet både til gutter og jenter. Modellen skal utarbeides i 2026 og 2027, og lanseres i 2028.
Landslagsskolen supplerer klubbhverdagen gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom breddeklubb, toppklubb og krets. Gjennom dette samspillet får spillere verdifulle erfaringer med å trene og konkurrere med og mot de beste på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Landslagsskolen er også en arena for kartlegging og identifisering av spillere, og sikrer gode rammer og helhetlig oppfølging.
De siste årene er det gjort målrettede tiltak inn mot jentene, som opprettelse av J14 landslag og etablering av toppgrupper. I kommende periode skal Landslagsskolen forsterkes gjennom kvalitet, antall samlinger, og tettere individuell oppfølging gjennom VM35-prosjektet.
Erfaringer fra andre land viser at blandede økter hvor gutter og jenter trener og spiller sammen gir stor utviklingseffekt for både jenter og gutter. For å stimulere ferdigheter skal vi åpne for at flere av de beste jentene oftere kan trene og spille med gutter når de er klare for det. Dette skal være et tilleggstilbud ved siden av hverdagen i klubbens jentelag, og gjennomføres blant annet i Landslagsskolen og i akademier i toppklubber.
Det ble gjennomført benchmark-analyser i 2019 og 2023 av internasjonale kamper og samlingsdøgn for våre aldersbestemte jentelag. Begge analysene viser at Norge ligger bak sammenlignet med Tyskland, Portugal og Sverige. Det kan gå inntil 18 måneder mellom samlinger for en J17-spiller. Vi ønsker å øke antall tiltak i tråd med våre konkurrenter.
I kommende periode skal vi også ha økt fokus på skole, spesielt toppidrettsgymnasene. I utviklingen av norsk fotball snakker vi ofte om breddeklubber, toppklubber, krets, landslag og landslagsskole, men skolene blir sjelden løftet frem som en sentral utviklingsarena. Samtidig er det nettopp der svært mange av våre mest talentfulle utøvere tilbringer store deler av hverdagen sin.
Skader og feilbelastning er en stor utfordring, spesielt i og etter puberteten, hvor jenter har høyere risiko for korsbåndsskader og frafall, samt at dette er en sårbar fase i livet, både fysisk, mentalt og sosialt. Aldersgruppen 16-19 år er allerede preget av høy totalbelastning, med kombinasjon av skole, klubb, landslag og i noen tilfeller spill på toppnivå. Ivrige jenter må ha tilgang til medisinsk kompetanse Det er etablert gode forsikringsordninger som ivaretar kvalitetssikret oppfølging og behandling gjennom Idrettens skadetelefon og Idrettens Helsesenter. Dette skal videreføres.
Spillerutvikling må alltid gjøres individuelt, basert på behov, ønsker og motivasjon. Her er det ingen «one size fits all», men heller god individuell oppfølging som krever dyktige trenere og ledere som gir jentene de beste utviklingsmulighetene uten å risikere overbelastning. Her vil en tenkt forbedret akademistruktur gi klubbene mer kunnskap og kompetanse til å jobbe med individuell tilpasning og høy kvalitet.
Angrep
Felles akademiklassifiseringsmodell for spillerutvikling
Akademiklassifiseringsmodellen (AK) har de siste ti årene vært et av de viktigste utviklingsverktøyene i norsk fotball. Det har bidratt til at Eliteserien- og OBOS-ligaklubbene har løftet kvaliteten i sine akademier og utviklet flere spillere som lykkes nasjonalt og internasjonalt.
For å sikre likeverdige utviklingsmuligheter for jenter og gutter skal NFF, NTF og TFK etablere et prosjekt som utreder en nasjonal klassifiseringsmodell for begge kjønn. Prosjektet innebærer bred involvering og forankring med interesseorganisasjonene, klubbene og kretsene. Målsettingen er at felles akademiklassifisering (AK) er med i den nye klassifiseringsmodellen som lanseres i 2028. Klubber som tilbyr likeverdige og kvalitetssikrede utviklingsmodeller for begge kjønn skal stimuleres gjennom økonomiske insentiver.
Felles akademiklassifisering (AK) er en del av trepartsavtalen mellom NFF, TFK og NTF, signert i 2022, («NTF vil gjennom sine sportslige strukturer sikre at toppklubber på herresiden tilbyr klubbens valgte utviklingsmodell til begge kjønn»). Utredning av Felles AK er også en av anbefalingene fra «Veien til en ny suksessepoke»-utvalget.
NFF har mottatt FIFA Women’s Development Programme-midler for å starte arbeidet med Felles Akademiklassifisering.
Kvalitetsklubb+ som kraftsenter for jenter med ambisjoner
Kvalitetsklubb+ er et videreutviklet nivå i NFFs Kvalitetsklubb-ordning, og er rettet mot KK-klubber som ønsker å ta et ekstra steg innen utvikling, struktur og kvalitet.
KK+-klubbene spiller en viktig rolle i utviklingen av både spillere og trenere, i samarbeid med toppklubber og kretser. I områder uten toppklubber får KK+-klubbene en særlig viktig funksjon ved å fungere som lokale kraftsentre og tilby ekstratiltak for de mest motiverte jentene i nærområdet.
Kvalitetsklubb+ testes nå som et pilotprosjekt, og avsluttes ved utgangen av 2026., Erfaringene skal brukes i videre klubbutvikling.
Midtbane
Styrke Landslagsskolen for jenter
Norge er ledende i Europa med en internasjonal modell for talentutvikling av jenter gjennom Landslagsskolen. Den gir ambisiøse spillere ekstra oppfølging fra klubb til landslag. For å nå våre ambisjoner skal tilbudet videreutvikles og styrkes i tett samspill med toppklubbenes akademiklassifisering.
Videreutvikle faglig standard og kvalitet i Landslagsskolen
NFF skal løfte den felles faglige standarden i Landslagsskolen, slik at alle kretser tilbyr et likeverdig og godt utviklingstilbud. Alle spillere skal ha tilgang til de samme utviklingsmulighetene, men tilnærmingen skal tilpasses ulike individuelle behov. Et felles planverk skal gi trenere, klubber og kretser et tydelig rammeverk for hvordan vi best mulig utvikler fremtidens kvinnelige toppspillere, samtidig som vi ivaretar trivsel, trygghet og helhetlig utvikling i alle ledd.
Flere regionale samlinger
Som et supplement til dagens talentleir, skal de mest lovende jentene få tilbud om regionale kvalitetssamlinger to til tre ganger i året. Dette vil være en økning fra ett tiltak i året.
Kampmatching og felles trening med gutter
For å gi jentespillere bedre referanser, høyere tempo og mer fysisk motstand, skal NFF gjennomføre et pilotprosjekt for kampmatching og trening med gutter i utvalgte kretser. Prosjektet skal blant annet teste kampmatching mot gutter i yngre aldersklasser, samt fellesøkter mellom jenter og gutter i alderen 12-14 år, der nivå, rollefordeling og utviklingsmål står i sentrum,
Tiltaket evalueres etter første sesong, med mål om å utvikle en langsiktig modell for blandet trening og kampmatching på høyt nivå.
VM35-prosjekt: tettere individuell oppfølging av våre unge beste spillere
Prosjekt VM35 skal etableres for å utvikle morgendagens landslagsspillere. Prosjektet skal følge opp og utvikle en utvalgt gruppe av de mest lovende jentespillerne i alderen 13-16 år.
Tiltaket innebærer:
- Kartlegging og utvelgelse av noen få spillere per årskull
- Individuelle utviklingsplaner med skreddersydd oppfølging, med kobling mellom klubb, krets og landslag
- Kompetanseinnsats fra NFF og eksterne fagmiljøer (bl.a. IHS og Olympiatoppen)
- Flere fagressurser i støtteapparatet på aldersbestemte landslag
Målsettingen er at minst to til tre spillere fra prosjektet er ledende profiler i VM 2035.
Øke antall internasjonale aldersbestemte referanser
Vi vet at internasjonal kamperfaring er en viktig del av en spillers utviklingsreise. I Norge får våre spillere kun denne erfaringen hvis de spiller for en av toppklubbene som har kamper i Europa eller gjennom aldersbestemte landslag.
For at vi skal lykkes med våre ambisjoner for A-kvinner, må vi øke antall aldersbestemte internasjonale kamper i tråd med sammenlignbare nasjoner. Vi ønsker å gi J17 to nye samlinger på høsten, J18 to samlinger på vinter/ vår og en ekstra samling for U23. Samtidig skal J14 minimum fortsette med ett internasjonalt tiltak, og det er ønskelig at J15 har tre tiltak fordelt på vår, tidlig høst og sen høst.
Tiltaket krever ny finansiering for å kunne gjennomføres.
Tettere samarbeid med skoler i talentutviklingsløpet
Selv om flere skoler allerede har samarbeid med toppklubber, kan denne arenaen utnyttes langt bedre i et helhetlig talentutviklingsperspektiv. Her mener vi det ligger et særlig uforløst potensial for jenter, ettersom skolen ofte spiller en svært viktig rolle i deres hverdag.
NFF skal derfor ta et tydeligere ansvar for å etablere et tettere og mer strukturert faglig samarbeid med idrettsgymnasene, som for eksempel NTG og Wang. Dette kan inkludere tilførsel av NFFs faglige kompetanse og utdanningstilbud. Skolene skal også kobles på nomineringsprosessen til talentleirer. Et tett samarbeid med skolene er også en del av kriteriesettet i akademiklassifiseringen.
La flere jenter spille med gutter
Det skal legges til rette for at jenter som ønsker det kan trene og spille kamper med gutter, som et supplement til tilbudet på jentelag. Tiltaket skal gjennomføres i tett dialog med spillerne og kun gjennomføres når jentene selv er motiverte. For å lykkes må retningslinjene tydeliggjøres, og klubbene må innarbeide ordningen i sine sportsplaner. Trening og kamp med gutter skal være et tillegg, ikke en erstatning, for jentelagene, og forutsetter god individuell oppfølging for å redusere risiko for belastning og skader.
Andre tiltak fra denne Kampplanen, som Ffelles akademiklassifisering (AK) og pilotprosjektet i Landslagsskolen med kampmatching og felles trening med gutter, forsterker dette arbeidet.
Forsvar
Utrede en helhetlig kampplattform for jenter i talentutviklingsløpet
Det er behov for en grundig gjennomgang av infrastrukturen og rammene for gode og utviklende kamparenaer i jente- og kvinnefotballen for alle aldersgrupper, inkludert seniornivå. Dette innebærer blant annet å vurdere antall ligaer og turneringer, samt hvordan disse strukturene kan organiseres for å gi optimale utviklingsmuligheter over tid. En slik utredning vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for hvilke rammebetingelser som kreves for å styrke den nasjonale spillerflyten fra bredde til topp, både i norsk og internasjonal fotball.
Arbeidet gjennomføres i tett samarbeid mellom toppklubbene og kretsene.
Tilrettelegging for spillerutvikling i områder med større avstander
Norge er et langstrakt land, noe som gjør spillerutvikling krevende i regioner med store avstander, færre utviklingsmiljøer og høye reiseutgifter. I troppen som deltok i EM 2025 kom ingen spillere fra Nordland, Troms eller Finnmark. Dette illustrerer utfordringen vi har med å utvikle spillere i store deler av landet.
Det foreslås at det settes ned en arbeidsgruppe som foretar en helhetlig gjennomgang av forutsetningene for fotballutvikling i Nord-Norge. Arbeidsgruppen skal også vurdere hvordan nye tiltak kan finansieres, eksempelvis gjennom samarbeid med offentlige myndigheter og/eller privat næringsliv. Kretsene vil ha en naturlig og sentral rolle i dette arbeidet.
Region 1 (Finnmark, Troms, Nordland og Hålogaland) er allerede godt i gang med et felles utviklingsarbeid gjennom et eget jenteprosjekt, hvor det blant annet søkes om ekstern finansiering.
NFF Nordland og Bodø/Glimt har inngått et samarbeid med Team Hegerberg for å gi flere jenter i Nordland bedre utviklingsmuligheter, gjennom en skreddersøm for et utvalg av de største talentene i regionen. NFF sentralt ønsker å følge- og støtte prosjektet, i første omgang gjennom et ett-årig pilotprosjekt.
Fokus på vekst og modning i utviklingsløpet
NFF skal videreføre prosjektet «Fysio i Toppgruppe» i samarbeid med Idrettshøgskolen (NIH) og Idrettens Helsesenter (IHS), og koble dette tettere til «Fysio i Toppserien» for å sikre helhetlig kompetanse og erfaringsdeling. NFF skal samarbeide med forskningsmiljø på NIH (Senter for idrettsskadeforskning), og gjøre flere forskningsprosjekter for jentespillere. Det skal samtidig etableres et nytt kurs i «Vekst og modning», som blir obligatorisk for trenere og medisinsk støtte i ungdomsfotballen og seniorfotballen.
Dette arbeidet skal bidra til at trenere og støtteapparat får bedre forståelse for fysisk utvikling, skaderisiko og individuell tilpasning, slik at flere jenter får trygge og skadefrie utviklingsløp.
Tiltaket krever ytterligere finansiering for å kunne gjennomføres.
Prioriterte oppgaver fra NFFs strategi
Øke kompetanse og ressursbruk i kretsene på spillerutvikling i jentefotballen
Videreutvikle og styrke ressurser i talentutviklingsløp på jentesiden, inkludert forbedre klubbstrukturer, allianseklubber, akademistrukturer og Landslagsskolen.
Legge til rette for økt eksponering mot internasjonal motstand ved å prioritere deltakelse i aldersbestemte mesterskap og kvalitetsturneringer.
Styrke samarbeidet i spillerutviklingen mellom klubb, krets og forbund, samt med interesseorganisasjoner og internasjonale miljøer.
Videreutvikle den norske talentutviklingsmodellen og optimalisere den enkelte spillers utviklingsløp.
Neste side